Et kjendisdødsfall kommer sjelden alene
Først ut var David Carradine fra Kill Bill. Deretter fulgte Farrah Fawcett fra den orignale Charlie’s Angels serien på 70-tallet i går før det hele toppet seg med Michael Jackson i dag.
Kjendisdødsfall er alltid populært – og for å si det litt kaldt – Fawcett kunne vel knapt ha fått et værre tidspunkt å dø på i så måte. Hvem bryr seg vel om henne i dag? MJs dødsfall er nok det, globalt sett, mest “spektakulære” eller mediegale dødsfallet siden Prinsesse Diana for over ti år siden. Foruten Diana, er Jacko det eneste virkelig store ikonet som har dødd i min levetid. Elvis var før min tid og det samme var John Lennon.
Som barn likte jeg ikke Jacko, men han grodde på meg gjennom siste halvdel av tenårene og er i dag en artisk jeg virkelig liker. 80-talls musikken samt en del av 90-talls musikken hans er noe av det beste som noen sinne er laget – og jeg får vel stille meg i rekken av synserne som mener at popen i dag hadde ikke vært den samme uten ham. Jeg er dog langt fra noen musikkekspert, så hva vet vel jeg… At han revolusjonerte popen på 80-tallet (godt hjulpet av et ungt MTV muligens) er det dog ingen tvil om.
Dette gjør at han trolig havner i topp tre av tidenes artister. Elvis er The King of Rock. The Beatles er The Beatles. Og Michael Jackson er The King of Pop.
Og det er vel unt.
Et kjennetegn på et godt og seriøst universitet er
…at man får muligheten til å skrive en oppgave om… Onkel Skrue.
Ja, du hørte riktig. Skrue McDuck. For i faget J412 – Understanding Disney – som jeg tar denne terminen, skal vi levere inn en “paper” som handler om et valgfritt Disney produkt. Dette betyr at man kan velge Askepott eller Toy Story om man vil. Eller Mikke Mus. Eller Onkel Skrues fremstilling i tegneseriene.
Er det rart jeg elsker dette faget?
(her skulle jeg gjerne limt inn et bilde av Skrue, men en av tingene jeg har lært i klassen er at Disney er sykelig opptatt opptatt av copyright… defor tør jeg ikke :p )
Abercrombie & Fitch velger norsk
Abercrombie & Fitch kan vel omtrent kalles überpoppismerket for amerikanere i alderen 18-30, gutter som jenter. Går du med A&F er du kul…
Nu vel, butikkene er kjent for å spille musikk med høyt volum (volumet of spillelistene er så vidt meg bekjent bestemt fra sentralt hold og man har ikke lov til å endre på dette i den enkelte butikk), og da jeg for litt siden la turen innom, fikk jeg meg en liten overraskelse. Musikken som dundret ut av høyttalerne var norsk. Altså, artisten var norsk, ikke teksten.
At de spilte en norsk artist er nå en ting, men at de spilte Maria Haukaas Storengs Grand Prix sang, er en helt annen.
Ny termin
Jaggu, da var det på’n igjen da. 11 uker med lesing, skriving og annen moro.
Fagene denne terminen virker så langt veldig lovende (med ett unntak) og nå som uke 2 er over har jeg fått litt innsikt i hva denne terminen egentlig går ut på.
J371 – Magazine Article Writing I: Jeg studerer som kjent journalistikk og her på skolen må man spesialisere seg innenfor et fagfelt. Alternativene er “Advertising” (altså reklame), “Electronic Media” (tv og radio), “Magazine” (som navnet tilsier), “News/Editorial” (avis), “PR” (som navnet tilsier), “Communication Studies” (kommunikasjon generelt). Jeg har valgt Magazine og dette er det andre spesialfaget jeg tar innenfor denne fagretningen. Eller rettere sagt så er det egentlig det første. Faget jeg tok forrige termin var et spesialiseringsfag for både “News/Editorial” og “Magazine.” (mer…)
Madcon i amerikansk Adidas reklame
Så på TV i går kveld da en Adidas reklame tilfeldigvis kom på og jeg syntes det var noe kjent med musikken…
Rart dette ikke har vært nevt i norsk media. De bruker da alltid å slå stort opp når norske artister får så mye som en promilles spalteplass i utenlandsk media. Eller rettere sagt, det var min første tanke.
Jeg mente å huske å ha lest en plass at Madcon gjorde en coverversjon av en noget eldre sang. Hvilket, etter et raskt søk på internet, viste seg å stemme. Orginalen blir gitt ut av The Four Seasons på 60-tallet. (mer…)
Starbucks Christmas
Du vet det er jul når Starbucks finner frem julekoppene…

IKEA på amerikansk vis
IKEA er en fin ting. Også i U.S.A.
Bortsett fra det åpenbare, at alle sakene og tingene har skandinaviske navn som ingen klarer å uttale – som Tromsö, Ärlig, Markör – er det mer som frister.
I kafeteriaen selges det som seg hør og bør svenske köttbullar, mens mans til dessert kan velge daimkake. Alt til en svært rimelig penge selfvølgelig.
Det ser i bunn og grunn ut som hvilken som helt skandinavisk IKEA butikk – hvilket også sikkert er meningen. Som skandinav føler man seg med ett litt “hjemme.” Det første som møter en når man kommer inn er kiosken med 5kroner is og pøler. Litt dyrere er det dog her, $1.
Det beste er likevel “Swedish Market.” Her finner man et ganske ok utvalg av svenske matprodukter: Alt fra saft og snop til fisk (selv om det står “product of Norway” på alt av fiskeprodukter). Og i et land hvor salt laktis er et fremmedord er det derfor en sann glede å komme over “salt sild” og melkesjokolade.
Siden det begynner å nærme seg jul, hører det til med pepperkaker.
Svenske sådane.


LEnrique rapporterer fra innsiden av en amerikansk valgvake
Først vil jeg benytte meg av anledningen til å gratulere Barack Obama med seieren. Den var vel fortjent og veldig klar. Større valgskred er det vel lenge siden U.S.A. har opplevd.
Jeg skulle være til stede på en lokal valgvake her i Oregon for å lage en liten sak om Senatracet i Oregon. En av de to senatorene fra Oregon stiller til gjenvalg i år og det ble spådd til å bli jevnt.
Pr nå (00:23 PST) har begge kandidatene 47% og har byttet på å lede med alt fra 500 til 2000 stemmer. Det er også tre andre senat-race som ikke er avgjort og Demokratene må vinne alle fire for å få 60 senatorer og oppnå den såkalte filibuster statusen.
Nu vel, som den Demokratiske staten Oregon er og som den super-ultra-erke-Demokratiske-hippie-byen Eugene er, var det ikke overraskende ingen Republikanere til stede på valgvaken. Ingen McCain buttons eller elefantbilder. Den eneste som hadde en Palin t-skjorte hadde en den sto “I’m not a Palin gal” på.
Det hele begynte kl. 19 lokal tid (05, norsk tid) – med andre ord før Obama var utropt som vinner (selv om det allerede lå i kortene hvordan det kom til å gå). CNN var på storskjerm, beer taps var på plass og ivrige mennesker fyllte raskt opp lokalet.
Like etter klokken 20 kom CNN med sin prediction på at Obama hadde vunnet. President elect Obama! Jubelen sto i taket, og selv om den sikkert ikke kunne konkurrere med desibelnivået i Chicago, kunne de sikkert høre det i San Francisco likevel.

Den første jubelen ble raskt fulgt av flere jubler etter hvert som lokale resultater fra ordførervalg og resultat av ballot measures kom inn. Det var en stor kveld i Eugene.
Under talen til McCain litt senere var det først litt buing, men gikk senere over til applaus da han skrøt av Obama. Dog uten jubel. Kun applaus. Buingen kom igjen tilbake da han gikk over til å snakke om Sarah Palin.
Da Obama viste seg på storskjemen fra Chicago sto jubelen igjen i taket. Helt uten like. Etter hvert som han snakket kom tårene. Ikke mine, med flere av de rundt meg sine. Jubelen kom og gikk og ble avbrutt av klemmer, en som sprang gjennom rommet med et amerikansk flagg og klapping.
Selv om det fortsatt er uvisst hva utfallet i Senatorracet blir, var det en stor kveld og natt i Oregon.
U.S. Senate er også på valg
Det mange ser ut til å glemme i denne valgkampen er at 1/3 av Senatet også stiller til valg. Utfallet der vil kunne få mye å si for hvilken politikk den nye presidenen vil kunne føre.
Det er totalt 100 senatorer, 2 fra hver stat. Per nå er det 49 Republikanske og 49 Demokratiske samt 2 uavhengige. De to uavhengige stemmer stort sett med Demokratene, men det gjør at Demokratene har et meget skjørt flertall.
4. november stiller 35 seter til valg. Disse setene besittes i dag av 23 Republikanere og 12 Demokrater. De fleste av disse 35 senatorene stiller til gjenvalg, men noen velger også å pensjonere seg.
Jeg vil også ha snø
Det som er litt trasig med Oregon er mangelen på snø.
I Cascade Mountains er det jo selvfølgelig snø så det holder, men her i Willamette Valley er det heller lite. Snø i slutten av oktober, slik man opplever enkelte plasser i Norge nå, er riktignok litt for tidlig, men fra midten av november av kan det bare lave ned.
Som det snømenneske jeg er blir dette av naturlige grunner litt stusselig i lengden. Vi bruker riktignok å ha en dag med snø i januar/februar, men det fungerer vel mer som å strø salt i såret…
Jeg håper da endelig at Norge klarer å diske opp med en hvit jul når jeg kommer hjem på juleferie!



