Jeg lurte meg selv i går og spiste soyaost. Never again.
Jeg var utkikk etter ost a la den typen man putter på burgere på McDonalds og slik, men det er jo som å lete etter nåla i høystakken her i landet merker jeg. Gleden var stor da jeg så en slik pakke på Meny på lørdagen. Jeg registrerte at det sto noe med “cheddar” på pakken og tok meg ikke tid til å lese mer på pakken. Det burde jeg ha gjort.
I går skulle det grilles, men takket være det talentløst dårlige sommerværet ble det ikke noe av det. Da må man ta til nødløsninger og finne frem stekepannen. Uansett, allerede etter den første biten sa både jeg og pappa at her var det noe som ikke stemte: Det virket som om osten smakte død og sure sokker. Noen munnfuller til kunne bekrefte dette førsteinntrykket. Da fant jeg frem ostepakken for å lese det jeg ikke leste dagen før. “Diary free slices” Hmmm “passer for veganere”. Dårlig tegn. Svært dårlig tegn.
Og moralen er: Soyaprodukter er djevelens verk og les hva som egentlig står på pakningen før du kjøper noe ukjent.
av 28 lesere
